Betydningen av ordet “High”
Ordet high kan oversettes til norsk som høy. High kan beskrive en stor avstand over bakkenivå, eller det kan referere til en tilstand av å være oppløftet eller i godt humør. Det kan også referere til en tilstand av å være påvirket av rusmidler.
Eksempler på bruk
- Det høye tårnet kan ses langt unna.
- Hun følte seg høy og stolt etter å ha fullført maratonløpet.
- I fjellet var luften tynn og høyden gjorde det vanskelig å puste.
- Temperaturen var høy under varmebølgen i sommer.
- Boligen hadde en høy pris på grunn av beliggenheten.
- Hun hadde høye forventninger til det nye jobbtilbudet.
- Musikkvolumet var satt veldig høyt i festlokalet.
- Kvaliteten på bildene var høy etter å ha justert kameraet riktig.
- De levde et liv på høyde med de rikeste i samfunnet.
- Det høye fjellet var en utfordrende, men fantastisk opplevelse å bestige.
- Hun hadde høye hæler som klippet mot brosteinene i sentrum.
- Prisen på bensin var altfor høy denne uken.
- Forventningene til det nye produktet var høye etter mye omtale i media.
- De var i høy stemning etter å ha vunnet fotballkampen.
- Huset hadde høye vinduer som slipper inn mye naturlig lys.
- Antallet deltakere var høyt på årets festival.
- IQ-testen viste at han hadde en høy intelligenskvotient.
- Det høye tempoet på jobben gjorde henne stresset og sliten.
- Barnet elsket å klatre på de høye trærne i skogen.
- Prisnivået i denne butikken er generelt høyt sammenlignet med andre.
Synonymer
- Høy: Noe som har en stor vertikal avstand oppover.
- Topp: Det øverste punktet eller den høyeste delen av noe.
- Opphøyd: Hevet over det omkringliggende nivået.
- Loftig: Som når stor høyde og gir inntrykk av storslagenhet.
- Overlegen: Som når noe er plassert over andre i en hierarkisk struktur.
Antonymer
- Lav: Det som befinner seg nær jordoverflaten eller er av begrenset høyde.
- Nede: I retning mot eller ved lavere sted eller nivå.
- Liten: Av begrenset størrelse eller omfang.
- Neddykket: Som befinner seg under overflaten av noe, spesielt vann.
- Senket: Som er skjøvet eller beveget mot et lavere nivå.
Etymologi
Ordet høy på norsk har opphav fra norrønt hár, som betyr oppover eller i stor høyde. Dette kan være relatert til den fysiske beskrivelsen av noe som er høyt plassert eller har stor vertikal avstand. Ordet brukes også i overført betydning for å beskrive noe som er viktig, betydningsfullt eller av god kvalitet.
glassbeger • bedekke • triumvirat • brigade • disagio • bordsetning • gjeng •
