Betydningen av ordet “Jutul”

Ordet jutul refererer til en mektig eller fryktinngytende skikkelse i norsk folketro. Jutulen beskrives ofte som en stor, sterk og farlig skapning, gjerne assosiert med fjellene eller naturkreftene. Jutulen kan også være knyttet til vær og vind, og har en sentral rolle i mange av de gamle eventyrene og sagnene i Norge.

Eksempler på bruk

• Jutulen var en mektig og fryktinngytende skapning i norsk folketro.
• Det sies at jutulen kunne forvandle seg til ulike skikkelser.
• En jutul kunne være både vennligsinnet og farlig, avhengig av humøret.
• Jutulene bodde ofte i fjellene og kunne styre naturens krefter.
• Mange historier forteller om mennesker som utfordret jutulene og fikk straff.
• Det var alltid lurt å vise respekt for jutulene for å unngå ulykker.
• Den mektige jutulen voktet skattene sine med stor nidkjærhet.
• Jutulen kunne forhekse de som våget seg for nær dens bosted.
• Folk trodde at jutulene hadde overnaturlige evner og kunne forutsi fremtiden.
• Jutulene ble ofte tilbedt og ofret til for å sikre gunstig vær og avlinger.
• Jutulene ble avbildet som store, skremmende skikkelser med enorme krefter.
• Den gamle jutulen ble regnet som vokteren av fjellandsbyen og kunne beskytte innbyggerne.
• Jutulen kunne utløse naturkatastrofer hvis den ble sint eller utsatt for forakt.
• Det sies at jutulen hadde et hemmelig rike dypt inne i fjellene, utilgjengelig for mennesker.
• Jutulene var knyttet til nattens krefter og kunne vise seg som skygger i måneskinnet.
• Det ble sagt at jutulene forsvant gradvis da kristendommen ble innført i Norge.
• Jutulene var en del av den norske folkloren og ble både fryktet og respektert.
• Historiene om jutulene ble fortalt fra generasjon til generasjon for å minnes fortiden.
• Jutulen ble ofte brukt som skremmende figur i eventyr og folkediktning.
• Enkelte steder bygde man steinvarde for å blidgjøre jutulen og unngå ulykker.

Synonymer

• Fjellkjempe: Stor skapning fra folkesagn og eventyr, ofte beskrevet som en gigant eller kjempe.
• Isjeger: Overnaturlig skikkelse eller vesen fra norsk folketro som har makt over is og kulde.
• Tusse: Lite, magisk vesen fra nordisk folketro som ofte bor i skog og fjell.
• Riheim: Mystisk skapning fra norrøn mytologi, assosiert med frost og vinter.

Antonymer

• Smådjevel: En mindre ondskapsfull og mindre mektig skapning i norsk folketro.
• Fe: En underjordisk, mindre skummel ånd i norsk folklore.
• Nisse: En liten, vennlig vette eller alv i norsk eventyrtradisjon.

Etymologi

Ordet jutul kommer fra norrønt jǫtunn, som betyr en stor, overnaturlig skapning eller et vesen i norrøn mytologi. Jutuler er ofte beskrevet som store og mektige skapninger, og de assosieres gjerne med fjellene og naturen. I dag brukes begrepet ofte for å beskrive noe stort, mektig eller imponerende.

smisk • simpelthen • hypotenus • tankesmie • margin • potensial • flau • kreditere • dendrolog •