Betydningen av ordet “Kalle”

Ordet kalle brukes på norsk for å beskrive handlingen å gi noen et navn eller omtale dem med et bestemt navn eller kallenavn. Kalle kan også brukes for å beskrive å rope på noen eller å annonsere noe høyt. Dette ordet brukes i forskjellige sammenhenger, alt fra å kalle noen ved navn til å kalle på telefonen.

Eksempler på bruk

  • Jeg liker å kalle katten min for Pusur.
  • Kan du kalle meg når du er ferdig med møtet?
  • Hva pleier du å kalle denne retten?
  • Vi pleide alltid å kalle bestemoren min for Mormor.
  • Han liker å kalle seg selv en ekte sportsentusiast.
  • Jeg skal kalle deg så snart jeg er tilbake hjemme.
  • Ikke kalle meg for sent i kveld, jeg må tidlig opp i morgen.
  • Kan du kalle på servitøren, jeg trenger en ny serviett.
  • Hun liker å kalle leiligheten sin for et hjemmekontor.
  • Jeg kaller alltid sjefen min for Sjefen, det virker mer respektfullt.
  • Barna liker å kalle hunden sin for Bello.
  • La oss kalle dette prosjektet for Operasjon Suksess.
  • Kan du kalle meg senere, jeg er midt i en viktig samtale.
  • Han vil alltid kalle seg selv en drømmer og ikke en realist.
  • Jeg trenger å kalle rørleggeren for å fikse vasken på badet.
  • Hun ønsker å kalle opp babyen sin etter bestemoren.
  • Ikke kalle meg Søtnos, jeg foretrekker mitt eget navn.
  • Kan du kalle på legen, jeg tror jeg har feber.
  • Jeg liker å kalle disse søtsakene for små gleder.
  • Hva skal vi kalle denne nye oppfinnelsen?

Synonymer

  • Varsle: Si ifra om noe, informere
  • Titulere: Gi en tittel eller betegnelse
  • Anrope: Ringe på eller kalle på
  • Benytte seg av: Ta i bruk eller henvende seg til
  • Nevne: Bring til torgs, si høyt

Antonymer

  • Lyse: Å ansikt til, invitere
  • Henvise: Å sende, henvise videre
  • Nevne: Å omtale, referere til
  • Roppe: Å rope, tiltale
  • Erindre: Å huske, minnes

Etymologi

Ordet kalle på norsk har opprinnelse fra det norrøne ordet kalla, som kommer fra det gamle tysk-germanske ordet kalōną, som betyr å kalle eller å rope. Kalle brukes i dag på norsk for å beskrive handlingen med å navngi, rope på eller kontakte noen.

sekvele • realitetsorientere • retorisk • skummel • viss • skummel • rikspolitiker • sinnarynke • grine • underdanig •