Betydningen av ordet “Kante”
Ordet kante brukes i norsk for å beskrive kanten eller kantlinjen av noe, for eksempel kantene på et bord, et teppe eller et plagg. Det kan også referere til å skape en skarp overgang eller linje mellom to ulike farger eller teksturer. Ordet kan også brukes i overført betydning, for eksempel når man snakker om å gå på kanten eller leve på kanten, noe som betyr å ta risiko eller bevege seg utenfor komfortsonen.
Eksempler på bruk
- Kanten på bordet er skarp.
- Hun balanserte på kanten av stupet.
- Solskinn falt på kanten av fjellene.
- Bilen var parkert langs kanten av veien.
- Vinden blåste løvet bort fra kanten av gresset.
- Han strøk hånden langs kanten av boken.
- Hun skar langs kanten av stoffet med saksen.
- Fuglen satt på kanten av taket og sang.
- Jeg satte meg på kanten av benken for å hvile.
- Katten balanserte på kanten av gjerdet.
- Sola skinte vakkert på kanten av skyene.
- Han gikk langs kanten av elven mens han fisket.
- Barnet tegnet langs kanten av arket med fargestifter.
- Hun falt ned fra kanten av klippen, men heldigvis overlevde hun.
- Bilen ble parkert rett ved kanten av hagen.
- Blomstene blomstret langs kanten av stien.
- Han kikket ut over kanten av fjellet og så utover dalen.
- Kanten av papiret var krøllet etter å ha blitt brettet.
- Jeg så en kanin hoppe langs kanten av skogen.
- Løvet drev langs kanten av bekken.
Synonymer
- Kant: En kant refererer til en grense, ytterkant eller side av en flate eller objekt.
- Rand: En rand er den ytre delen av noe, spesielt når det kommer til en flate eller et område.
- Kantlinje: En kantlinje er en markert linje som indikerer hvor noe slutter eller begynner.
- Skranke: En skranke er en barriere eller fysisk hindring plassert langs en kant for sikkerhet eller beskyttelse.
- Side: En side refererer til en av de ytre flatene eller områdene til et objekt.
Antonymer
- Midt: I midten, ikke langs kanten
- Sentralt: I sentrum, ikke på utsiden
- Indre: Inni, ikke ytre
- Kjerne: Sentrum, ikke periferi
Etymologi
Ordet kante kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet kanta, som betyr å legge en kant rundt noe. I moderne norsk brukes ordet kante vanligvis for å beskrive handlingen å sy en kant rundt en søm, for eksempel på et plagg eller et teppe. Det kan også referere til å legge en fysisk kant rundt noe, som å kante en vei eller et område.
midtlivskrise • hvisk • nasjonalforsamling • alfahann • evneveik • droppe • blotte • nymfoman • deltager •