Betydningen av ordet “Skriker”

Ordet skriker beskriver en person som roper høyt eller lager høylytte lyder av enten glede, sinne eller smerte. Det brukes vanligvis for å beskrive noen som uttrykker sterke følelser på en høylytt måte.

Eksempler på bruk

• Hun skriker av glede.
• Barnet skriker høyt om natten.
• Han skriker for å få oppmerksomhet.
• Katten skriker etter mat.
• Det skriker i motoren.
• Skuespilleren skriker i sin siste scene.
• Skolen skriker etter renovering.
• Hun skriker av smerte.
• Det skriker ut fra den gamle huset.
• Etterspørselen skriker etter nye produkter.
• Hunden skriker av glede når eieren kommer hjem.
• Det skriker fra skogens dyp.
• Publikum skriker av begeistring under konserten.
• Regnet skriker mot vinduet.
• Han skriker av sinne.
• Det skriker fra gjenstanden i hånden hennes.
• Skrikeren gikk forbi med plakaten sin.
• Skolebarna skriker av glede i friminuttet.
• Det skriker fra bremser på den gamle bilen.
• Etterforskningen skriker etter svar.

Synonymer

• 1. Roper: En person som høyt uttrykker sine ord eller følelser.
• 2. Kaller: Uttrykke noe med høy stemme for å tiltrekke oppmerksomhet.
• 3. Brøler: Å skrike eller rope med stor kraft eller høy lyd.
• 4. Bjeffer: Å skrike på samme måte som en hund, vanligvis høyt og skarpt.

Antonymer

• Hvisker: Å snakke svakt eller lavt
• Roper: Å si noe høyt og kraftig
• Snakker: Å utveksle ord og samtaler på vanlig volum
• Susker: Å lage svake, nesten lydløse lyder

Etymologi

Ordet skriker på norsk har en gammel norrøn opprinnelse og kan spores tilbake til det norrøne ordet skríkja, som betyr å skrike høyt eller høylytt. Ordet brukes vanligvis for å beskrive noen som skriker eller roper høyt, enten av glede, sinne eller smerte. Det kan også referere til en person som er veldig høylytt eller bråkete.

habituell • generalisere • fordre • goliat • bardunere • dosent • stas • rekonvalesens • ukultur • snute •