Betydningen av ordet “Tonefall”
Tonefall refererer til hvordan stemmen endrer seg i høyde og styrke når noen snakker. Det kan også referere til måten en setning avsluttes på, enten med en stigende, fallende eller nøytral tone. Tonefall er viktig for å formidle betydningen eller følelsene bak det som blir sagt.
Eksempler på bruk
- Tonefallet hennes var rolig og behagelig.
- Han hadde et uttrykksfullt tonefall da han snakket.
- I norsk språk kan tonefallet endre betydningen av et ord.
- Det er viktig å være bevisst på tonefallet når man kommuniserer.
- Han la merke til det skarpe tonefallet i samtalen deres.
- Tonefallet hans avslørte nervøsiteten hans.
- Hun prøvde å kopiere tonefallet til læreren sin.
- Det var en tydelig forskjell i tonefallet deres.
- Tonefallet hans avslørte ironien i kommentaren.
- Det er interessant hvordan tonefallet kan påvirke oppfatningen av en melding.
- Hun justerte tonefallet sitt for å være mer overbevisende.
- Jeg liker det rolige tonefallet i stemmen hennes.
- Tonefallet kan signalisere følelser som sinne, glede eller overraskelse.
- Det myke tonefallet fikk meg til å slappe av.
- Det var vanskelig å tolke tonefallet hans i den situasjonen.
- Jeg ble forvirret av det varierende tonefallet i samtalen.
- Hun studerte tonefallet hos ulike talere for å forbedre sin egen kommunikasjon.
- I en diskusjon er det viktig å være oppmerksom på tonefallet for å unngå misforståelser.
- Tonefallet hans avslørte frustrasjonen hans over situasjonen.
- Det er en kunst å beherske tonefallet i talekunsten.
Synonymer
- Intonasjon: Måten stemmen varierer i høyde og klang på når man snakker
- Infleksjon: Bøyninger i stemmeleie som markerer betydningen av setningen
- Aktsomhet: Hensynet til hvordan man snakker for å formidle nøyaktig mening og følelse
Antonymer
- Opphøyet: Det å heve stemmen eller gjøre den høyere.
- Ujevn: Mangel på jevnhet eller stabilitet i stemmen.
- Monoton: Mangel på variasjon eller intensitet i stemmeføringen.
- Stakkato: Rask og kortfattet stemmebruk med pauser mellom ordene.
- Skurrende: En ubehagelig eller disharmonisk lyd i stemmen.
Etymologi
Ordet tonefall kommer fra sammensetningen av tone og fall. Tone refererer til lyden av stemmen eller musikkinstrumenter, mens fall betyr bevegelse nedover eller en endring i høyde. Dermed refererer tonefall til endringen i stemmens høyde eller karakteristiske mønstre i innholdet i tale eller sang.
bilmerke • arbeidsinnsats • sinnarynke • forbud • bollekinn • hverdag • kondensere • taro •