Betydningen av ordet “Tyst”

Ordet tyst på norsk refererer til handlingen med å være stille eller hemmelighetsfull. Det kan også beskrive en person som er reservert eller tilbakeholden i kommunikasjon eller handlinger. Tyst kan også brukes for å beskrive noe som skjer i hemmelighet eller uten åpenhet.

Eksempler på bruk

• Tyst som en mus
• Ikke avslør noe, vær tyst
• Hun tystet aldri på søsteren sin
• Lær å holde på hemmelighetene tyst
• Legg øret mot veggen og lytt tyst
• Det var så tyst at man kunne høre en knappenål falle
• Barnebarna satt tyst og hørte på bestemors historier
• Alle lojaliteter blir holdt tyst
• Han gikk tyst som en skygge gjennom skogen
• Hold stemmen tyst, så du ikke vekker andre

Synonymer

• Stille: Når det er lite eller ingen lyd.
• Tau: Å være tilbakeholden eller unnvikende med informasjon.
• Tauel: Å være tilbakeholden med å snakke eller avsløre hemmeligheter.

Antonymer

• Høylytt: Ikke stille eller lavlytt, høylytt refererer til noe som er høyt eller støyende.
• Snakkesalig: En person som er snakkesalig snakker mye og ofte, motsatt av tyst som er å være stille eller tilbakeholden.
• Løsaktig: Noe som er løsaktig er ikke stramt eller fast, motsatt av tyst som kan referere til noe som er stramt eller ordentlig.

Etymologi

Ordet tyst på norsk kommer fra det gamle norrøne ordet tysta, som betyr å tie stille eller være stille. På moderne norsk brukes ordet tyst ofte for å beskrive handlingen å være stille eller ikke si noe. Det kan også ha en assosiasjon til hemmelighold eller å holde noe skjult. Ordet kan brukes både i fysisk forstand, for eksempel å være stille i en samtale, eller i overført betydning, for eksempel å være tyst om en hemmelighet.

komplettere • trehest • jungel • saur • glid • prosecco • empatisk • bruddstykke •